Den internasjonale domstolen i Haag har endret reglene for bevis i saken mellom Gambia og Myanmar. Denne avgjørelsen kan få direkte følger for Sør-Afrikas rettssak mot Israel.

Hva betyr Myanmar-kjennelsen for rettssaken mot Israel?

Domstolen har vurdert vilkårene for å bevise hensikt om folkemord på nytt. Kjennelsen teller nesten 200 sider og setter nye standarder for hvordan dommerne vurderer bevis i krigssoner.

Sør-Afrika anklager Israel for folkemord på Gazastripen. Israel avviser dette og fastholder at krigføringen er lovlig selvforsvar mot terrornettverk etter angrepene over grensen.

Norske jurister er splittet om domstolens nye beviskrav

Flere norske fagfolk følger saken tett og er uenige om konsekvensene av kjennelsen. Ekspertene vurderer domstolens metode på ulike måter:

  • Eirik Bjørge: Professoren ved University of Bristol mener at domstolen trolig vil bruke de samme lempeligere beviskravene mot Israel.
  • Terje Einarsen: Professoren ved Universitetet i Bergen påpeker at domstolen nå vil granske uttalelser fra israelske ledere etter et metodisk rammeverk.
  • Cecilie Hellestveit: Forskeren frykter at domstolen senker terskelen uten god nok begrunnelse og advarer mot ukritisk bruk av eksterne rapporter.
  • Bjørn Winquist: Lederen for Forsvar folkeretten minner om at nasjonale sikkerhetshensyn ikke hindrer domstolen i å vurdere folkemordsanklager.

Hellestveit mener domstolen har for liten kapasitet til å etterforske saker på egen hånd. Hun advarer om at uklare bevisregler kan skape farlige situasjoner i kriger i tett befolkede byer.

Hvorfor kan en endelig dom drøye helt til 2030?

Rettsprosesser i Haag tar svært lang tid før dommerne feller en avgjørelse. Bjørn Winquist anslår at en endelig dom mot Israel neppe faller før tidligst i 2030.

Europeiske land opplever likevel et økende juridisk press allerede i dag. Flere stater må vurdere sitt forsvarssamarbeid og våpensalg på nytt mens saken pågår i domstolen.